OMTALER I TIDSSKRIFT

NORSKE: Byggekunst 6/83, 6/84, 4-5/86, 2/88, 4/89, 5/92, 1-2/96, 4/00 Hytteliv 5/81 Bonytt 3/85, 7/89 Forbrukerrapporten 2/82 Steinerskolen, tidsskrift for pedagogikk 3/96 Hjem og Skole 3/98 Norsk Form Bulletin nr 33-3/01 Skolen i Norden 1/93 Pengevirke nr 1/03 BAF Nytt 04/03

TYSKLAND: Bauwelt 30-31/83 Welt des Kindes 5/87 Deutsche Bauzeitung 11/87 Häuser 5/90, 4/91 Mitteilungen “Internationales Forum Mensch und Architektur”, nr 3/01 Deutsche Bauzeitschrift 12/92 Domus 658/85 Art 8/84

SVEITS: Das Goetheanum 31-32/92, 41/93 Archithese 5/90

FRANKRIKE: Techniques & Architecture 407/93

ITALIA: Spazio & Società 63/93

BELGIA: A+ 1/99 (Belgia)

HONG KONG: Space 10/00 (Hong Kong)

UNGARN: Orszagepito 1/91 (Ungarn)

ENGLAND: Architectural Design Profile 106/93 The Architectural Review 1194/96 The Architects’ Journal 13 - 205/97

STEINERSKOLEN I STAVANGER - 4.BYGGETRINN

Forprosjektet til skolen, som ble utarbeidet i 1988, forutsatte at det ble lagt til rette for etappevis utbygging. Med dette byggetrinnet for de to laveste klassene og fritidshjemsordningen på skolen er i alt 60% av hele planen realisert.

Dette fjerde byggetrinnets kuppelformete takformer avviker fra resten av anlegget, som er dekket av dobbeltkrumme hyperbolskparaboloide takflater. Hp-flatene ble valgt fordi de uttrykker to formtenden ser på en gang. De bøyer seg ned og fav ner om klasserommene inne ved midtryggen av huset, samtidig som de svinger seg mot høyden og peker oppover og utover ved ytterveggene. De uttrykker formalt noe som står sentralt i all pedagogisk virksom het, de er på samme tid både åpnende og samlende - slik elevene åpner seg for nye inntrykk for så å samle dem til kunnskap, eller de åpner seg øvende for å samle erfaringer i nye evner.

Det er bare gjort unntak fra motivet med de hyperbolske takflatene på to steder i skoleanlegget, hvor dobbeltheten er erstattet av ett samlende formuttrykk gjennom bruk av kuppelformer. Tydeligst vil dette komme til syne i et neste byggetrinn når salkuppelen blir bygget som det samlende tyngdepunktet i helheten.

Det andre unntaket gjelder byggetrinnet som er vist her, hvor det også er tatt i bruk kuppelformer som takavslutning over klasserommene ut fra et ønske om å la de minste barna få større anledning til å identfisere seg med «sitt» avgrensede hus. Her er altså en lignende gest som i den kommende aulaen, selv om formmotivet for småbarnas del ikke er uttømt gjennom bygningen, men må sees i sammenheng med det tilgrensende uteområdet som deres arena for åpen virksomhet. Dette har blitt viet særlig oppmerksomhet under planleggingen ved at skolen er ett av åtte pilotprosjekter i et landsomfattende samarbeidsprosjekt mellom Norges Landbrukshøgskule og Det norske Hageselskapet, kalt Levande Skule, noe som har medført styrket fokusering på opparbeidelsen av uterommet på skolen.

Barna omgis derfor likevel både av det åpnende og det samlende motivet, selv om disse hos dem er satt ved siden av hverandre og ikke samvirker som i hp-flaten. Gjennom den landskapsmessige og den arkitektoniske utformingen får de mu- lighet til å veksle mellom det åpnende i leken ute og det samlende i læringen inne. Pedagogens oppgave vil være å understøtte den riktige rytmen.

Bygningen er oppført med etasjeskiller i stedstøpt betong. Bærekonstruksjoner for etasjeskiller er søyler i stål og stedstøpt betong og lecavegger.

Kuppeltakene består av et stål rammeverk med luftet sperrekonstruksjon av tre imellom. Over den langsgående midtryggen er et luftet sperretak. Samtlige tak er skifertekket med brukt skifer som er samlet inn både fra Rogaland og Hordaland.

Innvendige vegger består i midtpartiet og mot tilgrensede rom av slemmet leca lydblokk og tegl, i kuplene av bindingsverk i tre. Vegger i fasade er dampåpent bindingsverk som utvendig er kledd med luftet, stående trepanel i varierende tykkelse og bredde, kryssfiner og pusset leca og tegl. Innvendig er treveggene kledd med gipsplater og saget trepanel.

Det er injisert cellolusefiberisolasjon i alle yttervegger og tak. I himlinger er det treullsementplater, gips og saget splittpanel, på gulv er det linoleum, keramiske fliser og gulvbord i tre. Alle overflater i vegger og himlinger er lasurbehandlet. Gulvbord er behandlet med olje tilsatt pigment. Belysningen består av glødelamper og lavenergi lysrør. Ventilasjon er balansert og basert på fortrengning og omrøring.

Arbeidsgruppen Hus