STEINERSKOLEN I STAVANGER

GREEN HOUSE

Et skolebygg er et pedagogisk redskap også i kraft av sitt eksempel. Stavanger Steinerskole ønsker med sitt nye håndverkshus å bygge en modul basert på passivhus-standard med hensyn til energibruk.

TILBAKEBLIKK – ET SUNT HUS

Da Stavanger Steinerskole ble panlagt på midten av 80 tallet ønsket byggekomiteen at:

Utformingen av skolen skulle skje i den organiske tradisjonen til steinerskoler. Konstruksjonen skulle representere siste løsninger innenfor alternativ teknologi med tanke på inneklima og helse. Det ambisiøse konseptet med formgivningen ble gjennomført. Resultatet førte til mye postiv omtale både i Norge og andre land i årene som fulgte.

De teknologiske løsningene ble utviklet i samarbeid med miljøplanleggere i arkitektkontoret Gaia og i nær kontakt med forskningsmiljøer ved NTNU og universitetet i Lund i Sverige. Løsningene vi kom frem til dengang var så uutprøvete at vi etter mer enn et års undersøkelser måtte gi det opp. Kravene til dokumentasjon og avvikene fra byggeforskriftene ble for mange. Bygget endte likevel med sunne og inneklimatisk gode løsninger:

• Ingen plastikk i veggen
• Resirkulert papir som isolasjonsmateriale
• “naturlige” malinger innvendig
• glødelamper med sin behagelige lysstemning istedetfor energisparelys.

Det siste eksemplet viser hvordan fokus mht energi har endret seg på 25 år. Glødelamper sluker strøm.

VISJON 1 – ET SUNT ENERGIHUS

(Se planer og perspektivskissser)
Idag planlegger skolen et nytt byggetrinn som skal inneholde en klasse for de minste barna, et grupperom og 2 håndverksrom. Dette bygget skal være enklere enn designen fra dengang, likevel knytte an til den gode kvaliteten på inneklimaet. På grunn av dette, men også på grunn av energibruken, undersøker vi blant annet om vegger og tak kan oppføres i massivtre, CO2 nøytralt. For: energiløsningen skal denne gangen løftes frem. Konseptet er basert på passivhusstandard.

Dagens forskrifter legger opp til lavenergi hus. I regjeringens Soria Moria erklæring snakkes det om å innføre passivhus-standarden innen 2020. Et passivhus har en foreslått grense for bruk av energi på 55 kwh/kvm år mot 75 kwh/kvm år for et lavenergihus. Da første byggetrinn ble oppført på 80-tallet var normalforbruk beregnet til ca 180 kwh/kvm år, mer enn tre ganger så mye som i et passivhus.

Green house er tenkt som passivhus:

• huset bygges særdeles tett
• isolasjonen i veggene 35 cm
• all luft inn/ut reguleres og varmegjennvinnes 85%
• energi ved solceller
• Over det hele spennes en grønn baldakin som minsker lufthastigeheten mot vegg og tak og med den nedkjølingen av huset, og alt det grønne (eføy,villvin, pipeholurt e.l.) vil tjene som solavskjerming på sommerhalvåret.

VISJON 2 – ET PLUSS HUS

Under arbeidet med skissene har også ideen om et plusshus vært fremme, – et hus som skaper mer energi enn det forbruker. Et slikt hus ville blitt en attraksjon plassert blant barn og på en skole. Men det er også en mye mer krevende løsning. Blant annet må et plusshus sees i sammenheng med de eksisterende bygningene på skolen dersom det skal kunne realiseres, det er de som vil motta energi-overskuddet. Løsningen med plusshuset vil kunne involvere varmepumper, kanskje varmedeponier og andre energiteknikker.

Realismen i et slikt spor kan undersøkes i løpet av et par uker fra klarsignalet gies dersom det samles midler til noe slikt.

ENERGIHUS TRENGER NOE STØTTE

De “riktige” og fremtidsrettete løsningene for bygg er fremdeles dyrere enn de tradisjonelle. I de fleste land finns ulike støtteordninger for å komme igang. I Sverige subsidieres for eksempel 70% av utgiftene til å installere solceller. I Norge har vi ikke tilsvarende. For å få til et passivhus – og enda mer et plusshus - trengs noe støtte. En bedrift eller foretak som kunne tenke seg å bidra, ville kunne være med å definere mål og midler.